Kanskje det er jeg som har gått ut på dato.

Jeg burde begynne å trene.

Kanskje jeg skal melde meg inn i Sats? Nei, skal jeg virkelig gå på den smellen igjen? Den ender alltid med at jeg trener "jevnt" og "trutt" den første måneden (jeg har i det minste på meg joggeskoene én gang i løpet av måneden), også begynner det gradvis å dabbe av den neste (med andre ord: dabber det helt av). Den tredje måneden glemmer jeg som oftest at jeg er medlem, og blir like overrasket hver gang det blir trukket 500 kr fra kontoen min. Hver måned ergrer jeg meg over hva jeg kunne brukt disse pengene på. Jeg kunne feks. fått fem vinflasker, 20 halvlitere, et par sko, eller ti nye truser. Da ville jeg valgt fem røde og fem rosa. Den ene rosa skulle hatt hvite prikker og en rød sløyfe.

Når det endelig har gått 12 måneder, og jeg kan si opp abonemenntet, lover jeg meg selv at jeg aldri, aldri skal melde meg inn i et treningsstudio igjen. Nei, jeg får heller begynne å jogge. Jeg kan jo prøve å jogge tre ganger i uka, også trene litt styrke og spenst (virkelig, Mari?) de dagene jeg ikke jogger. Ellers så kan jeg droppe å trene og heller slutte å spise? Men det kan bli veldig vanskelig, i og med at jeg ikke klarer å bestemme meg for om jeg synes mat eller sex er det deiligste jeg vet om. Mat. Nei, sex. Mat. Kanskje jeg skal lage meg noe å spise? Jeg er egentlig veldig sulten. Å, jeg har jo en muffins som jeg ikke har spist ennå. Kanskje jeg skal hente meg den og en kaffe, slik at jeg slutter å tenke på at jeg er sulten når jeg skriver? Nei, jeg kan heller belønne meg selv med en muffins og en kaffe etter jeg har skrevet ferdig innlegget. 

Lurer på hva jeg skal ha til middag i dag. Skal jeg virkelig gidde å prøve dette lavkarbo kostholdet? Jeg kommer jo til å bli tre ganger meg selv når jeg en dag bestemmer meg for å spise et helt brød igjen. Kanskje jeg skal gå for fisk? Jeg har jo fire skiver med hvitløksmarinert laks i fryseren. Nei, herregud. Jeg skal jo på date i morgen, og da passer det seg virkelig ikke med hvitløksånde. Hvitløk. Jeg har glemt å ta hvitløkskapslene mamma kjøpte til meg for å bedre imunforsvaret mitt. Nå kommer jeg til å bli syk. Syk. Er jeg syk? Jeg føler meg ikke bra. Kanskje jeg har feber? Jeg tror jeg må avlyse daten i morgen. 

Kanskje jeg skal dra på Huk i dag? Å bade? Nei, da kommer jeg i hvert fall til å bli syk. Men det er jo så fint på Huk. Nei, det er altfor mye folk. Og det tar altfor lang tid å komme seg dit. Bussen er altfor varm, altfor full og isen der er altfor dyr. Da drar jeg i parken, da. Men det var jeg jo i går. Jeg blir så varm av å ligge der når jeg ikke kan bade. Bade. Kanskje jeg kan ta med en spreder? Men det er jo ingen kran jeg kan koble den til der. Eller er det det? Nei, det er det ikke. Kanskje jeg skal ta med meg en piknik kurv for å late som jeg er i en romantisk Hollywood film? Med mat og kondomer i? Ja, det gjør jeg. Men hva skal jeg ta med? Jordbær. Jeg tar med jordbær. Og kanskje noen påsmurte baguetter. Men da må jeg på butikken først. Faen, jeg har jo ikke piknik kurv. Litt fail å komme med en Rimi pose. Blir liksom ikke noen romantisk følelse av det. 

Jeg har lyst til å reise. Langt, langt bort. Så langt bort som overhodet mulig. Kanskje jeg skal reise til New York? Men det er dyrt. Da må jeg spare. Eller kanskje jeg skal kjøpe meg et flaxlodd. Det kan jo hende jeg vinner en mill? Nei, det kommer aldri til å skje. Jeg må spare. Men det gidder jeg jo ikke. Hva med å dra til et sted som ikke er så dyrt? Paris, for eksempel. Jeg kunne besøkt Jonas. Men han er jo buisy med eksamen. Akkurat som om han leser. Han fester bare med de kule franske vennene sine og later som om han har det drit fett. Typisk Jonas. Jonas Brothers. Kanskje det går på Disney Channel nå? Å, jeg kan dra til Disneyland i Paris. Alene? Nei. Jeg må nok bare innese at jeg må bli værende Oslo. Men jeg kommer til å råtne i Oslo hvis jeg ikke gjør noe med livet mitt snart. Men er det egentlig så farlig å råtne? Folk gjør vel det hver dag, antar jeg.

Nå vet jeg det. Jeg kan bli kjendis. Nei, det kan jeg ikke. Da må jeg i det miste finne på et talent. Men jeg kan jo synge. Ja, jeg kan bli popstjerne? Nei, det kan du ikke. Og tenk så slitsomt å bli stalket av paparazzi hele dagen, og skrive autografer på det hårete brystet til gamle griser. Og jeg som har så stygg autograf. Den burde jeg virkelig gjøre noe med. Finnes det et kurs der man kan lære og lage kul autograf, kanskje? Kanskje jeg bare skal begynne å skrive bøker? Jeg kan bli den ny J.K Rowling. Men jeg har jo ingen god historie. Men det kan jeg alltids finne på. Kankje jeg skal gjøre det i dag. Nei. I dag skal jeg sole meg. Eller kanskje jeg skal droppe det med tanke på risiko for hudkreft? Men når begynte jeg egentlig å engste meg for hudkreft? Solkrem. Det må jeg gå til anskaffelse av. Den jeg brukte i fjord har vel gått ut på dato. 

Kanskje det er jeg som har gått ut på dato.

Xoxo Guds beste barn

3 kommentarer

Anita

23.05.2012 kl.11:10

Hahaha! U just made my day! Takk :)

yoloooo

23.05.2012 kl.11:44

heheehhe! :D

Blir glad for kommentar tilbake <3

23.05.2012 kl.13:09

Hahahahaha herregud, jeg dør av glede akkurat nå. Tror jeg skal lese hele bloggen din og stalke deg for evig og alltid. Sende deg piknik-kurv i posten, og legge ved et returkort som du kan øve på autografen din på - for så å sende det tilbake til meg.

Hehehehe jeg bare tuller altså.

...eller...jeg gjør vel egentlig ikke det.

Skriv en ny kommentar

Guds beste barn

Guds beste barn

21, Oslo

Jeg skriver om ting som irriterer meg i samfunnet. Med andre ord mennesker og meg selv. PS: Man må ikke jobbe for å tjene penger. Det er en løgn.

Kategorier

Arkiv

hits