Selvkontroll

Alarmen ringer. Du hører den, langt borte i det fjerne, men du ignorerer den. Slumre. Du hater slumre, og lurer på hvilken tyrann som var ute etter å gjøre morgenen din til en slagmark ved å finne opp denne terrorliknende funksjonen. Det ringer igjen. Står du opp? Aldri. Hvorfor gjør du dette mot deg selv? Hater du deg selv så inderlig? Tydeligvis. Du sovner igjen. Våkner ikke før det har blitt mørkt, og en ny dag er forbi. Fint det, tenker du. Da slapp du denne dagen også. Du blir liggende i sengen og vurdere din mentale helse. Er du psykisk syk? Deprimert? Schizofren? Alternativene er mange. Du tusler ned på kjøkkenet. Rister deg en brødskive og bruker femten minutter på å bestemme deg for om du skal ha på nugatti eller syltetøy. Du klarer ikke å bestemme deg, så det blir ikke noe pålegg. Like greit. Du tar en bit av den tørre brødskiven. Den er vond. Du lurer på hvor gjerrig du egentlig er som kjøper brød til seks kroner. Ikke rart det smaker dritt.

Det største irritasjonsmomentet i hverdagen er ikke lenger rosinhuden til den gamle dama på bussen, som strekker og skrumper seg rundt munnpartiet om hverandre, avhengig av om hun myser med øynene. Det er heller ikke så nøye lenger at den samme rosinen prikker deg så hardt på skulderen at prikkingen føles som noe langt verre enn smerten som kan forårsakes av en negl. Den lange, uklippede neglen hennes som sikkert har vokst siden 1963, prikker og prikker. Da du innser at hun ikke kommer til å slutte, snur du deg mot henne og sier "Ja?". Hun informerer deg om at hun skal av bussen på Majorstuen. Ja vel? Det er fem stopp til, men takk for informasjonen. Du plugger inn øreproppene igjen, men tror du hun lar deg være i fred? Det er lov å drømme. Hun vil gjøre seg klar til å gå av. Og du blir pent nødt til å slippe henne forbi. Hun moser seg gjennom folkemassen og stiller seg i en posisjon der hun har fri tilgang til utgangen. Det som imidlertid skjer når folk skal av et par stopp før, er at hun blir nødt til å gå av bussen for å slippe folk ut. Da hun skal på igjen, har bussen kjørt.

Det er heller ikke motbydelig lenger, at nybakte mødre som ser ut som om de er 16 år i klesveien, pakker opp den uspiste matpakka på bussen og gnir den utover trynet til den lille snørrungen i sportsvogna. Det lukter gammel og sur leverpostei over hele bussen, og det ser ut som snørrungen har tatt seg en svømmetur i matboksen. Leverposteien har klistret seg rundt munnen, festet seg i håret og litt overalt i grunn. Og tror du ikke den nybakte mammaen tar seg en liten bit av brødskiva selv? 

Du løper av bussen på neste stopp og gjemmer deg inni en busk for å spy. Men det går bra, for du er ikke irritert lenger. Du spøy sikkert fordi du er syk. Ikke fordi du ble kvalm av leverposteien som blandet seg med den grønne snørra til ungen. 

Det som derimot irriterer deg, er din mangel på selvkontroll. 

Hvorfor klarer du ikke å trene en liten time om dagen? I verste fall en liten halvtime. Eller en halvtime annen hver dag. I det minste et kvarter et par ganger i uka. Og hvorfor lar du deg selv friste av reklame? Hvorfor må du løpe til Bunnpris og kjøpe deg pizza etter å ha sett en Grandiosa reklame. Det at det i det hele tatt er mulig å la seg friste av Grandiosa reklamene er så nedverdigende i seg selv at det er grunn nok til å aldri gå ut døra igjen. Du vet du at du er et offer for markedsføringsvoldtekt. Du blir sur på deg selv for at Grandiosa reklamen skaper et ubevist behov hos deg, og du blir sur når du har pizzaen har forlyttet seg fra ovnen og ned den altfor utstående magen din. Den svake selvkontrollen fører til at du atter en gang får dårlig samvittighet, så du prøver å rette det hele opp med en joggetur. Men plutselig befinner du deg i en gate full av nye fristelser. Solstudio på den ene siden, videoutleie og godis butikk på den andre. 

Dagen avsluttes med en flakse vin, tre paraply drinker og fem øl, sånn at du er fyllesyk i morgen og dermed slipper å stå opp. 

 




Xoxo Guds beste barn 

 

 

3 kommentarer

Sunniva Fjørtoft

20.05.2012 kl.23:35

Veldig bra skrevet :)

Ingvild

20.05.2012 kl.23:42

Psykt bra.

Dårlig pun, jeg vet. Men seriøst, sykt bra skrevet :)

Marte - Get fit 4 fight

21.05.2012 kl.00:08

Ille bra :D

Skriv en ny kommentar

Guds beste barn

Guds beste barn

21, Oslo

Jeg skriver om ting som irriterer meg i samfunnet. Med andre ord mennesker og meg selv. PS: Man må ikke jobbe for å tjene penger. Det er en løgn.

Kategorier

Arkiv

hits