Psyko?

Av alle dagene som har gått med til å drukne i mine egne tanker, se på meg selv i speilet (ikke nødvendigvis på en positiv måte), gjøre halvhjertede forsøk på å skrive diverse bøker, og så videre, er dette dagen jeg bringer Guds beste barn back to life. Dagen før eksamen, vel og merke. Eksamen som jeg strøk på sist, og som jeg derfor burde bruke all den tid og energi jeg har på å forbrede meg til. Hvorfor leser jeg ikke, tenker du. Det samme tenker jeg. 

Ja, jeg prøver å være sexy på dette bildet, men jeg er fullstendig klar over at jeg ikke får det til.

Når det er sagt, er det ikke til å skyve under dørmatta at jeg har savnet all oppmerksomheten rundt bloggen. For å være helt ærlig var denne oppmerksomheten den eneste oppmerksomheten jeg noen gang har fått, så dere kan jo tenke dere hvor stort nederlaget var da jeg ikke ble gjenkjent på gata lenger. Nederlaget gikk over i en slags psykose, noe som fikk meg til å bli vanvittig deprimert. Neida. Joda. Ehh. Jeg vurderte flere ganger og be om innleggelse (vær vennelig og les mellom linjene), men orket ikke en gang å ringe folk med tanke på et nytt nederlag over at jeg var glemt. Ikke-eksisterende, uinteressant og tragisk. Ikke en gang psykologen ville husket hvem jeg var. Ikke det at jeg noen gang har hatt en psykolog, but you got it. Or do you?

Når ting var på sitt mørkeste var jeg like ved å begå selvmord (i en bred forstand, vel og merke). Noe jeg selvfølgelig ikke klarte. Hvorfor skulle jeg klare det, når jeg ikke klarte å ringe psykologen en gang? Disse dagene gikk dermed bort til å tenke. Noen ganger tenkte jeg så mye at jeg måtte sette på Jersey Shore for å slippe å tenke. 

Sånn bortsett fra at jeg har vært deprimert, har jeg også lært mye nyttig (og ikke så nyttig) om meg selv, og Norges befolkning ved å observere, lese og konversere med relevante og urelevante skapninger. Dette kan selvfølgelig resultere i et unødvendig langt innlegg, så jeg skal stoppe meg selv før dere gjør det. Det jeg imidlertid ser på som relevant å dele med dere, er at jeg har funnet ut hvorfor ingen har utslettet Norge en gang for alle. Dette har jeg tilegenet meg av kunnskaper: 

1. Vi er så heldige (i mine øyne "heldige") som har blitt født inn i et velferdssamfunn, med et velfungerende rettsystem (noen vil kanskje si seg uenige her med tanke på lukusceller), gode kollektivmuligheter (her vil i hvert fall mange protestere), rask tilgang på sykdomsbehandling (med rask snakker jeg om en ramme på ett år og det karaktiseres som bra) og politivesen som ikke er korrupt (her vil selvfølgelig også mange slå seg helt vrange).

Det er også mange andre fordeler med å bo i Norge (ikke det at jeg kjenner til noen fler enn de jeg nevnte ovenfor), men den generelle befolkningen valgte altså, hold dere fast, KLIMAET (!!!) som den mest positive faktoren ved å bo i Norge. Det viser seg imidlertid at den generelle befolkningen synes det er deilig med en kald vinter, en kjørlig vår, norsk "sommer" (dvs. ikke-eksisterende sommer) og en vakker høst med fargerike (rettelse: brune) blader. Bortsett fra disse hårreisende funnene, synes folk at Norge er et generellt vakkert land, med flott natur og lukseriøse turmuligheter. Ellers var mange av mine antatte bemerkninger om velferdssamfunnet fnist bort, eller diskutert bort. Den generelle befolkningen er ikke spesielt takknemlige for de kollektive godene vi besitter, og klager stadig over at ting kunne vært så mye bedre. Derav politisk debatt.

Husk at jeg er blond. Jeg er derfor unnskyldt min manglende evne til å utrykke meg politisk korrekt. 

To sum up: Jeg trenger psykolog. Og det er ikke min, men deres feil. Den norske befolkningen er fortsatt like vanvittig som da jeg startet min bloggkarriere i 2008. Men fortvil ikke. Jeg skal redde dere. Vel, jeg skal i hvert fall gjøre et forsøk. PS: Ikke få falske forhåpninger, for dere kan aldri reddes. 

Xoxo Guds beste barn


Én kommentar

Din trofaste fan

13.12.2011 kl.00:04

Hadde regnet med et hakk mer juicy innlegg når du gjorde ditt comeback, er som regel de som slår hardt igjennom og når frem til urbane nordmenn. Vil nå tipse deg om hvordan du kan få gå på den røde løperen igjen, og være i alles søkelys etter en lang tid i mørket, hvor både bloggen og leserne har stått askefast(asken som regnet over Island har satt sitt preg på oss alle). Gjør som Britney, barber bort håret ditt. Eller så kan du lage en sextape(stiller gjerne opp) som blir lekket til pressen av en sint sexpartner. Kontakt meg på: www.hotmama4you.com.

Skriv en ny kommentar

Guds beste barn

Guds beste barn

21, Oslo

Jeg skriver om ting som irriterer meg i samfunnet. Med andre ord mennesker og meg selv. PS: Man må ikke jobbe for å tjene penger. Det er en løgn.

Kategorier

Arkiv

hits